Startet etappen med å følge vinterløypa. Den skulle egentlig følge en elv oppover fjellet, men siden elva allerede var smeltet måtte vi klatre opp og ned skråningene på siden av elva. Veldig slitsomt. Ser frem til å komme oss opp på fjellet!
På et tidspunkt måtte vi bære alt av utstyr og pulk over og gå på beina over en bru, og et lite stykke videre der det ikke var snø.
Fortsatt vanskelig å finne ruta da alt av kvister har smeltet bort. Så trengs fortsatt en som guider for å se etter løypa, og en som kommer etter med pulk etterhvert som løypa blir mer synlig.
Når vi endelig fikk klatret opp, og kommet oss litt opp igjen, ble forholdene bedre og vi kunne følge stien enklere.
Oppe på toppen skulle vi krysse et regulert vann. Det skulle vise seg å være ganske vanskelig, fordi kvistene var fjernet og det er lenge siden vi har møtt folk for å spørre om hvordan forholdene er. Ser også sprekker langs hele vannet så er nokk ikke mulig å krysse dette vannet. Gått litt frem og tilbake for å se om vi finner en alnternaltiv rute.
Fant til slutt ut at vi slår opp telt og pvøer å kommunisere med de der hjemme om de klarer å kontakte noen lokale folk. Var et skilt her med et telefon nr til et firma som kunne kontaktes for å høre om forhold. Ventet spent på svar, håper de kommer i før i morgen tidlig. Regner med at vi følger sommerruter fra i morgen frem til neste hytte. Blir en del ekstra høydemeter, så tar sikkert en dag ekstra da.
FYI: English translation of Benjamin’s text: Started this stage by following the winter trail. It was supposed to follow a river up the mountain, but since the river had already melted we had to climb up and down the slopes on the side of the river. Very tiring. Looking forward to getting us up on the mountain!
At one point we had to carry all the equipment and sleds over and walk on our feet over a bridge, and a short distance further where there was no snow.
Still difficult to find the route as all of the twigs have melted away. Then we need one as a guide to look for the trail, and one who comes after with the sled as the trail becomes more visible.
When we finally got to the top and recovered a bit, the conditions got better and we could follow the path more easily.
At the top we were to cross a regulated water. It turned out to be quite difficult, because the twigs were removed and it has been a long time since we have met people to ask about the conditions. Also see cracks along the entire water so it is probably not possible to cross this water. Went a bit back and forth to see if we find an alternative route.
Finally found out that we set up tents and try to communicate with those at home if they can contact some local people. Was a sign here with a phone number to a company that could be contacted to hear about conditions. Waiting anxiously for an answer, hope they come in before tomorrow early. Expect us to follow summer routes from tomorrow until the next cabin. Will be a lot of extra altitude meters, so it will probably take an extra day then.
Thanks 😀
Reads like a suspense novel. Pretty scary. Trudge on troops!