You are currently viewing Day 86 – Hei Dagfinn Millerjord! (Hello Dagfinn Millerjord!)

Day 86 – Hei Dagfinn Millerjord! (Hello Dagfinn Millerjord!)

For en dag! Varmt, solskinn og med godt humør startet dagen godt. Bare fem kilometer videre kom vi til en restaurant hvor vi fikk kjøpt oss en skikkelig burger og fries. Etter det gikk vi innom dagligvarebutikken for litt bakevarer og annet digg.

Rett etter dagligvarebutikken så begynte grusveien. Veldig glade for å endelig slippe unna asfalt begynte vi på grusveien, opp mot starten av stien over fjellet.

På vei opp kjørte det en bil forbi oss ganske sakte før den stoppet litt borti veien. Føreren hoppet ut og kom gående mot oss. Det var Dagfinn Millerjord, som er i samme menighet og som et par ledd ut blir en slektning av oss, gjennom gudforeldrene mine. Han hadde med seg både middag, is, brus og camping stoler for å sitte i mens vi spiste og koste oss. Utrolig trivelig overraskelse. Trivelig å sitte litt ned å prate sammen. Hjalp skikkelig godt på motivasjonen. Fikk også tips om å komme oss forbi fjellene rundt første hytte før mye torden vær, da dette ofte settet seg litt fast mellom fjellene der. Med ny informasjon og fylt med motivasjon gikk ferden videre selv om det allerede var ganske seint.

Neste overraskelse var en person som kom gående bak oss. Det skulle vise seg å være Agnieszka Dziadek, som går under navnet Zebra på stien. Hun var også på vei til Nordkapp, og vi slo følge sammen. Utrolig gøy å bli litt kjent med Agnieszka. Hun var full av energi, og går veldig langt hver dag. 4-6 ganger lengre enn våre etapper.

Litt videre på veien kom enda en overraskelse. En bil stoppet opp og satte på blinklysene. Når vi kom bort til bilen satt det et par vi tidligere på veien hadde møtt på og pratet med. Føreren rakte oss en pose med snacks og 400 kroner for å kjøpe oss en deilig middag. Svært overasket tok vi imot. Dere har mer brukt for dette en meg sa føreren, før de kjørte videre. Posen var full av brus, potetgull tørket kjøtt og cookies.

Veien opp på fjellet var god å gå på. Fint vær hele dagen, endelig litt godt med sol. Flott utsikt over Sylan fjellene. Vi satte opp telt sammen med Agnieszka og nøyt forsyningene vi akkurat hadde fått som kveldsmat sammen.

Ganske fasinert av teltet til Agnieszka som bare veide 400 g og som monteres med gåstaven hennes oppå det som ser ut som et lag med plastfolie under. Det var viktig for henne å sette opp telt i nærheten av trær for å være litt beskyttet mot vind. Imponert at hun får denne turen til å fungere med det teltet! Her var det maks utnyttelse av alle gram!

0 0 votes
Article Rating
4 Comments
Oldest
Newest Most Voted
Inline Feedbacks
View all comments
Carol

What a day! Warm, sunny and in a good mood, the day started well. Only five kilometers further we came to a restaurant where we bought ourselves a proper burger and fries. After that we went to the grocery store for some baked goods and other food.
Right after the grocery store, the gravel road began. Very happy to finally get away from the asphalt, we started on the gravel road, up towards the start of the path over the mountain.
On the way up, a car drove past us quite slowly before stopping a little on the road. The driver jumped out and came walking towards us. It was Dagfinn Millerjord, who is in the same congregation and who a couple of years later becomes a relative of ours, through my godparents. He brought dinner, ice cream, soft drinks and camping chairs to sit in while we ate and enjoyed ourselves. Incredibly pleasant surprise. Nice to sit down a bit to chat together. Helped really well on the motivation. Also got tips on getting us past the mountains around the first cabin before a lot of thunderstorms, as this often got a little stuck between the mountains there. With new information and filled with motivation, the journey continued even though it was already quite late.
The next surprise was a person who came walking behind us. It would turn out to be Agnieszka Dziadek, who goes by the name Zebra on the trail. She was also on her way to the North Cape, and we followed. Incredibly fun to get to know Agnieszka a little. She was full of energy, and goes very far every day. 4-6 times longer than our stages.
A little further on the road came another surprise. A car stopped and turned on the turn signals. When we got to the car, there was a couple we had met earlier on the road and talked to. The driver handed us a bag of snacks and 400 kroner to buy us a delicious dinner. Very surprised we received. You have used more for this than me the driver said, before they drove on. The bag was full of soda, potato chips dried meat and cookies.
The road up the mountain was good to walk on. Nice weather all day, finally a little good with sun. Great views of the Sylan mountains. We set up tents with Agnieszka and enjoyed the supplies we had just received for supper together.
Quite fascinated by Agnieszka’s tent which weighed only 400 g and which is mounted with her walking stick on top of what looks like a layer of plastic foil underneath. It was important for her to set up tents near trees to be a little sheltered from the wind. Impressed that she makes this trip work with that tent! Here was the maximum utilization of all grams!

Benjamin Svanberg

👍👍👍

Zebra

Hello! It was great to meet you guys and now I read your stories, so cool! It’s always nicer in the trees, only train stations guarantee more coziness 🙂 Happy Trails!

Benjamin Svanberg

Hehehe, yeah sometime camping in the mountain backfires 😅 you are great Zebra, was super fun to meet you, too bad we walk to slow to keep up and talk more. 😊 Happy we got your contact information so we can stay in touch. Super nice to get tips from you for the comming days on the trail 👍👍👌😊