Vi hadde en grei natt, med lite vind og overraskende varmt til 1500 meters høyde å være. Vel vitende om at det var få kilometer til hytta, kunne vi vel egentlig tatt det rolig, men fordi vi ikke viste om vi kom til å støte på overraskelser og siste værmelding meldte om dårlig vær i morgen startet vi tidlig. Med våte og kalde føtter måtte vi gå så fort som mulig, med motivasjonen å få varme i hytta om noen kilometer.
Selv her oppe på 1600 meter synger isen på siste vers, når det kommer til vann vi tør å krysse. Siste vannet før hytta hadde mange blå felt, men heldighvis vært kaldt de siste par nettene så vi kom oss over. Vi hadde god fart og fortsatt ingen mulighet til å stoppe grunnet kalde føtter og var veldig glade, slitne og våte når vi kom til hytta. Vi kom hit ganske tidlig så vi får god tid til å tørke alt av klær, vaske kroppen og undersøkt hva vi gjør videre.
Nå har vi bare en vanlig dagsmarsj igjen til hytta hvor vi skal få sendt hjem pulken. Det er mye nedover, men alt avhenger av forholdene, elvene og snøen om vi klarer det på en dag eller ikke.
Med gårdagens værmelding trodde vi at det kom til å bli en dag eller to her, værfast, men etter å ha fått oppdatert værmelding ser vi at det fortsatt er en dag som er grei før det skal komme 20-30cm snø og mye vind 2 dager fra nå. Så da blir den nye planen å starte tidlig i morgen å prøve å komme deg ned fra fjellet før dette været setter inn. Spent på morgendagen.
English translation: We had a decent night, with little wind and surprisingly hot for 1500 meters altitude. Knowing that it was a few kilometers to the cabin, we could really take it easy, but because we did not know if we would encounter surprises and the last weather forecast reported bad weather tomorrow, we started early. With wet and cold feet we had to walk as fast as possible, with the motivation to get warm in the cabin in a few kilometers.
Even up here at 1600 meters, the ice sings in the last verse, when it comes to water we dare to cross. The last water before the cabin had many blue fields, but luckily it was cold the last couple of nights so we got over. We had good speed and still no opportunity to stop due to cold feet and were very happy, tired and wet when we got to the cabin. We came here quite early so we have plenty of time to dry all our clothes, wash our bodies and investigate what we do next.
Now we only have a normal day march left to the cabin where we will send home the sled. It is a lot downhill, but it all depends on the conditions, the rivers and the snow whether we can do it in one day or not.
With yesterday’s weather forecast we thought we would stay a day or two here, but after receiving an updated weather forecast we see that there is still a day that is okay before there will be 20-30cm of snow and a lot of wind 2 days from now. So then the new plan is to start early tomorrow and try to get you down from the mountain before this weather sets in. Excited for tomorrow.
Thanks!
Artig å følge dere videre, Liz og Benjamin! Ønsker dere god tur videre, og forstår at det kan være en god ide å følge vei et stykke nå når snøen blir råtten.
Hilsen Knut, fra rommet på Finse 🙂
Hei Knut! Åhh jøss artig å høre at dere følger oss videre, det overasket! Ja når vi så på snøkartet på Finse så jo enkelte plasser ganske sketch ut. Når vi gikk videre ble det et godt verktøy for å avgjøre at vi ikke ønsket å prøve oss videre i fjellheimen. Utrolig takknemlig for at du hadde mulighet til å vise oss hvordan vi kunne undersøke litt av dette selv! Da viste vi liksom at forholdene ikke kom til å bli noe særlig bedre, og det bidrar jo til å bestemme at pulk og truger ikke akkurat fungerte kjempe greit videre. Med tanke på det flotte været dere hadde, håper jeg dere hadde en fantastisk tur opp på Hardangerjøkulen dagen vi skilte lag?
Hyggelig å kunne være til hjelp! Og ja, Hardangerjøkulen 16. mai var strålende! Mye folk der, og veldig flott tur i strålende vær. Tørr snø når vi kom opp, mens snøen var råtten nede på vannet ved Finse. Og Maria traff Chase igjen, og var sammen med han på 17. mai i Bergen 🙂
Hopefully the winter expedition is coming to an end. It’s downhill in a race against the spring snowstorm. Yikes!
It definitely is! Happy that we now when I write this has gotten rid of the winter gear and can follow summer roads.