You are currently viewing Day 14 – Solskinnshistorie første timen (East pesy first hour)

Day 14 – Solskinnshistorie første timen (East pesy first hour)

Var helt forferdelig å bære alt utstyre de 600 meteren til snø. Vi må sørge for å sende hjem pulk og ekstra utstyr før det blir for lite snø, slik at vi ikke risikerer å måtte gå langt med pulk på ryggen.

Første par timene med truger og pulk gikk som en lek langs preparerte løyper. Solskinnshistorie! Etter at vi forlot løypene surret vi det til med navigeringen da gi trodde gi bare skulle følge scooter løypene. Det kunne vi ikke. Ikke klarte vi å se hva som var vann og ikke vann heller, fordi alt er jo snødd ned. Trodde jeg hadde greie på kart og kompass men ser at vi fortsatt har mye å lære. I starten nå har jeg mistet det neste av selvtilliten på kart og kompass, litt annerledes på vinteren, så blir å bruke gps aktivt for å sørge for at vi er ca på riktig vei.

Siden sist helg hadde snøen smeltet ekstremt mye, elver som kunne krysses da var nå plutselig smeltet og man måtte gå rundt. Dalen gi skulle følge hadde nesten ikke snø og ting gikk sakte. På toppen av det hele vet vi ikke hvordan vi pakker pulken stabilt så ting ramlet av og skled ned mot elva hele tiden. Utrolig frustrerende. Etter litt fikk vi pakken om pulken nokk mange ganger til at den skulle bli stabil.

Vi ramlet oss oppover dalen, pulken trillet rundt og vi ramlet hele tiden. Truger fungerer fint, men ikke så bra når halvparten er uten snø. Tror denne etappen med bratt skråning og lite snø for ca 1 km er noe av det værste jeg har vært med på.

Etter flere timer nådde vi toppen. Da fant vi ut at lunsh baggen hadde ramlet av og vi måtte gå tilbake for å finne den. Motivasjonen var ikke akkurat på topp! Heldighvis så møtte vi andre ski gåere med og uten pulk så det var motiverende, fikk gode tips fra de.

Etter å ha passert den forferdelige dalen gikk ting bedre, her oppe var det mere snø og vi kunne følge kvista løyper videre. På grunn av farten vår over alle vannene trodde vi at vi kunne nå frem til hytta, men det ble for seint så det var bare å få slått opp teltet.

0 0 votes
Article Rating
6 Comments
Oldest
Newest Most Voted
Inline Feedbacks
View all comments
Carol

FYI: English (google) translation of Benjamin’s (above) text: Was absolutely awful to carry everything equipping the 600 meters to snow. We must make sure to send home sledges and extra equipment before there is too little snow, so that we do not risk having to go far with sledges on our backs.
The first couple of hours of snowshoeing and sledding went like a breeze along groomed trails. Sunshine story! After we left the trails, we buzzed it with the navigation when we thought we should only follow the scooter trails. We could not. We could not see what was water and not water either, because everything is snowed down. Thought I was fine with maps and compasses but see that we still have a lot to learn. In the beginning now I have lost the next of the self on the map and compass, a little different in the winter, so using gps is active to make sure we are about on the right track.
Since last weekend, the snow had melted extremely much, rivers that could be crossed then had now suddenly melted and you had to walk around. The valley to follow had almost no snow and things went slowly. On top of it all, we do not know how to pack the sledge stably so things fell off and slid down towards the river all the time. Incredibly frustrating. After a while we got the package around the sledge enough times for it to be stable.
We stumbled up the valley, the sledge rolled around and we stumbled all the time. Snowshoes work well, but not so well when half are without snow. I think this stage with a steep slope and little snow for about 1 km is one of the worst I have been on.
After several hours we reached the top. Then we found out that the lunch bag had fallen off and we had to go back to find it. The motivation was not exactly at its peak! Luckily we met other skiers with and without sledges so it was motivating, got good tips from them.
After passing the terrible valley things went better, up here there was more snow and we could follow the twig trails further. Due to our speed across all the lakes, we thought we could reach the cabin, but it was too late so we just had to pitch our tent.

Aunt Pauline

I look forward to your updates! It sounds like you are having quite the adventure! I’ve been enjoying seeing the country and reading about the new friends you’re meeting.
How is your heel healing, Liz?
Wishing you both strength and health.

Janne Jensen Svanberg

Takk for fine bilder og beskrivelse av turen underveis, ikke noe pynting på fasaden hær nei god bakkekontakt med ærlige beskrivelser av alle opplevelser erfaringer underveis 👌. Heier på dere og er med dere i tanker og bønner❤️.